Barnereglenes tyranni

Lillemann, eh..storebrand, meglerfru, juletrefot og store gubben snåsamann

Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å skjønne barnereglene og barnesangene. Ihvertfall for meg. Jeg skjønner ikke den logiske oppbygningen og ikke hva de prøver å si. Skal det være en slags moral i dette? Det må legges til her at jeg husker så og si ingen fra jeg var liten selv. Men jeg tror heller ikke at moren min var særlig dedikert til den oppgaven. Nå som jeg har blitt pappa merker jeg at det forventes at de sitter SLIK (knips) med en gang poden er i en situasjon hvor noe slikt er påkrevd (soving, framkalle det gode humør, imponere andre småbarnsforeldre etc).

Nei! Det må finnes en annen måte å gjøre det på! Hva er det med disse tærne, for eksempel? Lillemann, tirilrot, meglerfru, store gubben hesten  eller hva det nå er? Jeg pleier å improvisere litt over ulike temaer, som for eksempel geografi: lillesand, kristiansand, kazakhstan, afghanistan og store byen new york. Eller kanskje ulike samfunnsoppgaver: Arbeidsmann, storebrand, høyremann, lagmannsrett og store fylkesmann. Da begynner det å bli interessant, i stedet for å sette sammen tilfeldige, meningsløse ord og kalle det en regle - som alle må kunne, uansett legning, etnisitet og interesser. Det er ensretting og tyranni.

Anne sover stort sett hele natta nå, men krever at det synges. Og det er pappa som har denne oppgaven. Da oppstår et annet problem: Hvilken godnattsang kan man synge uten å gå på akkord med sine indre verdier? Ikke byssan lull, der man skal koke noen greier og begi seg inn på hva noen fremmede vandringsmenn holder på med (hva er en vandringsmann nå? Finnes det noen igjen av de?). Jeg prøvde meg en stund på "God natt" av De Lillos, men han synger om at han er oppe sent og har en øl i kjøleskapet. Det er kanskje ikke oppbyggelig nok, selv om det er hyggelig. Nå har jeg endt opp med "Knutsens drøm" og "Manhattan Skyline" (uten stressa midtparti). Hun skjønner jo ingenting, men det virker som det går greit. Da kan pappa få indre ro og synge sanger han står inne for, og hun får høre noen lyder hun kjenner igjen. Vinn vinn.