Småprat

Utviklingsoppdatering: Hun kan snakke! Ikke mye kanskje, men likevel: "Hei hei!" ("ei ei") pluss vinking, "Nei" (også "ei"), "Anne" ("nne" eller "mme"), "Ba!/Da!" (Fellesbetegnelse på ting og fenomener (som lys og stolper) og levende vesener (hunder, katter og babyer)). Ikke mange lyder å velge mellom, men som foreldre flest er det viktig å legge godviljen til. Noen ganger føler jeg nok at jeg undervurderer henne, og drar henne ned på et mer banalt nivå enn hun ønsker. Om hun nå egentlig vil starte en samtale om trekkmønsteret til en spesiell fugleart, men bare blir møtt med "Se! Fugl! Ser du fuglen? Se!" fra pappaen sin, så er det ikke rart om hun lar temaet ligge. Spesielt når det gjelder det å tolke kroppsspråk og forstå hvordan andre har det, er hun nok ferdig utviklet. Hun begynner å lure hvis mamma får latteranfall. Og hvis mamma er lei seg, blir hun også det. Hun leser meg hele tiden, og av og til føler jeg at hun vet noe mer, som hun har innsikt inn i noe som er større og dypere - og ikke minst renere. Jeg er jo mann, og er i utgangspunktet ikke 100% sikker på noe når det gjelder små barn og papparollen. Jeg kan nok kanskje være oppi 90 % på en ekstremt god dag innen noen veldig få felter, men bare mødre kan være 100% sikker. Hvorfor det er slik og hvordan de får det til aner jeg ikke. Det har nok noe med naturen og instinktene å gjøre.
Så når bøker og blader mener at stimuli av de små er viktig, så går jeg for det - fullt og helt. For andres instinkter eller forskning er det jeg har å klamre meg til. For eksempel mener de jo at det er viktig å stimulere barnet allerede i mors mage. En ekte superpappa er delaktig også her, og ikke minst må han også tenke på at det lille frøet får med seg det meste av det som skjer utenfor mageskinnet. Så pappa kan glemme gutteturen hvis det går utover harmonien i heimen. Da kan barnet bli understimulert og angstfylt. Og pappa må synge sanger og lese for spiren, ellers kan hun allerede her ha kommet bakpå når det gjelder musikalitet og kløkt. Jeg måtte jo også prøve dette her, men fant i grunnen ut at det var en vanskelig situasjon. Med min tidligere nevnte usikkerhet, var jeg litt defensiv når det gjaldt hva jeg kunne underholde den lille med. Jeg er som tidligere nevnt ingen barnesangsanger, jeg tror heller på troverdighet og at man synger noe man selv synes er fint. Om det ikke låter så bra, får være det samme. Men jeg lar ikke frøet få inntrykk av at pappa er en skrulling som liker Labbetuss. Så derfor sang jeg noen ganger "God natt" av De Lillos for henne mens hun var i magen. Den handler jo forsåvidt om å legge seg og sove - dvs den handler vel egentlig om at man har lyst til å sitte oppe litt til fordi man spiller gitar og har en øl i kjøleskapet, men at det ikke er noe å være særlig redd for. Ikke akkurat "kjære Gud jeg har det godt", men det var det nærmeste jeg kom.