Trøste og bære

Det blir ikke så stor overgang å få en til, var det noen som mente før Lisa ble født. Da er systemet etablert og babyen vil du ikke merke en gang, for den bare sover og skal ha pupp. Ikke noe ekstra stress i det hele tatt. Nei da.
Nei vel?
Vedkommende er herved diskvalifisert fra å være skråsikker på noe som helst og har mistet all småbarnskredibilitet. For det ER en forskjell. Det har vi definitivt fått merke nå når de to pappaperm-ukene er unnagjort og pappa er på jobb. Nå om dagen er Anne hypersosial, småtrøtt (men sove, det skal vi ikke) og har et energinivå som selv en Charter-Svein med sukkersjokk hadde hatt vansker med å matche. Kombinert med en ekstrem utforskertrang blir dette krevende nok. Men når mor da i tillegg skal ha en helt utrolig sulten baby hengende ved puppen i tillegg, skjønner man at det kreves at hun er mer enn et vanlig menneske. Heldigvis er hun det. Hun er en eller annen slags superhelt som klarer å takle at Anne drikker Bamses barneshampoo, samtidig som Lisa griner og vil ha puppen for tiende gang på et kvarter. I tillegg har hun maten klar når far kommer fra jobb, hun vasker klær og drar og handler mens far ligger henslengt foran sofaen med Lisa på brystkassen (mens det tilfeldigvis er fotballkamp på TV'n). Ikke nok med det, så smiler hun også. Så dette er ikke et vanlig menneske, men trolig ett eller annet hyggelig (og veldig pent) vesen fra en annen planet, et godt stykke herfra - for hun er ikke bygd av de samme grunnstoffene som oss andre.
Den matglade lille krabaten har spist seg til en dobbelthake allerede og hadde gått opp 400 gram til den nydelige vekten 4,5 kg nå sist onsdag. Med andre ord en vektøkning på 10%. Forholdsvis respektabelt på en drøy uke. Hadde jeg gått opp 8 kg på en uke, hadde jeg nok ikke fått like mye skryt.
Ellers er dagene jevnt intense fra morgen til kveld. Anne legger seg sju, og da pleier Lisa ofte å våkne til liv og være gretten og svært sulten til 10-halv elleve. Så det blir ikke mye tid til selvrealisering, men det får vi heller spare opp til ungene flytter på hybel. Foreløpig er det å velge pålegg selv på knekkebrødene mine nok til å tilfredsstille denne trangen.
Noen ting jeg ikke kommer til å klare å gjennomføre i tiden som kommer (Not to do-list):
 - begynne å røyke, snuse eller drikke konjakk
.- begynne å henge med feil folk (eventuelt henge med folk generelt)
 - starte opp hjemmebrentindustri i kjelleren
- melde meg inn i en gutteklubb der vi snakker om vinkjellere, snertne biler og blodfortynnende
- lage en modell av Notre Dame av fyrstikker
- legge et puslespill (10 000 biter) på stuegulvet og forlange at ingen rører det i løpet av tre uker
- få brevvenner
- pusse opp badet
- drive rundt i byen og shoppe for å slå ihjel tid og kvele fornemmelsen av ulevd liv

...men jeg skal skrive blogg. Av og til ihvertfall!