Evolusjon

Den lille prinsessa bruker liten tid til ettertanke og meditative refleksjoner mens hun lytter til sin indre stemme. Nei - Anne skal og vil utforske, ta ut, rive ned, peke på, påpeke, skremme og bli skremt. Og ikke minst kjempe mot tyngdekrafta og stå. Selv om hun skjelver i beina og har en solid knekk i knærne, smiler hun med de fem tennene sine og viser et viktig prinsipp i praksis: Barnets kompetanse til å manipulere omgivelsene, samtidig som man gjør det som må til for å hevde seg fysisk i konkurranse med de andre. Nå er det heldigvis ikke femti andre små Anne'er som fyker rundt og tømmer søppelbøtta på do og spiser innholdet her i leiligheten, men likevel merker jeg at hun hele tida jobber for å klare det som et barn må klare for å overleve. Hun må lære seg å gå. Og hun må sjarmere sine foreldre slik at de blir så glade i henne at hun blir tatt vare på. Det er dette manipulasjonen handler om.

Survival of the fittest!

Allerede nå er hun en mester i kunsten. Hun har skjønt hva hun skal gjøre om morgenen når hun kommer opp i senga til mamma og pappa: Ber vi om en kos, får vi det selv om hun nok egentlig synes det er like morsomt som å høre morgenandakten på P2. Et kyss besvares med åpen munn og rikelig med spytt. Så kan hun heller rive ned boka fra skrivebordet og legge den stinkende bleierompa i ansiktet til mamma etter det (da har hun jo allerede pluss på kontoen). Og når hun spiser opp diverse rester på gulvet (grus, steiner, barnåler, bark og annet snacks) har hun lært at hun skal snu seg mot oss og lage en eiendommelig grimase, for det minner oss nok om at vi bare skal være glade i henne for den hun er og ikke for hva hun gjør. Sånn som foreldre skal. For dette er jo bare det evolusjonen handler om; hun skal tilpasse seg det miljøet hun lever i. Og hvis omgivelsene består av bløthjertede dimlinger som gir henne hapå på skiva hvis hun smiler litt ekstra, da får hun gjøre det. Ligger det snacks på gulvet, ja da får man vel spise det da.

Lenge før jeg ble pappa var jeg fast bestemt på at barna skulle få en streng oppvekst og egentlig få så lite som mulig, slik at de skulle sette pris på det de hadde. Men jeg innser nå at denne lille jenta kommer til å få det akkurat som hun vil gjennom hele oppveksten, og gjøre pappaen sin til en mann som har mistet alle sine illusjoner når det gjelder asketisk barneoppdragelse. Men pappaen synes ikke det gjør noe. For han vet det er evolusjon.